Prokrastinerer du? Det er en uting, men ikke ulovlig. Kan knapt kalles umoralsk heller, men en åpenbar menneskelig svakhet. Studenter er vel kjent med fenomenet. De tar ikke studiene på alvor før eksamen nærmer seg. Da gjør de et skippertak for å berge seg gjennom. Som gammel mann er jeg sørgelig klar over alt jeg kunne ha utrettet i livet, for samfunnet og for egen aktelses skyld, og kanskje egen vinning, dersom jeg ikke hadde vært henfallen til prokrastinering!
Hvis du er i tvil kan jeg fortelle at ordet kommer fra klassisk språk: Pro = for og crastinus = noe som angår morgendagen. Utlagt: Det du burde gjøre idag, utsett til imorgen!
Eller: Idag vil jeg nyte livet, så kan jeg heller arbeide hardt og ta igjen det forsømte imorgen.
For noen utløser det dårlig samvittighet å prokrastinere, for andre er det ikke noe problem i det hele tatt. Det blir nærmest en livsfilosofi.
Om fenomenet er vanligere i vår tid enn tidligere vet jeg ikke. Det er kanskje mere aksept for å ligge under for prokrastinering nå enn i våre besteforeldres tid. Selvdisiplin og arbeidsmoral står kanskje ikke i like høy kurs lenger?
Hva mener du?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar